Jeg våkner av meg selv og tar en titt på klokka. 05.32.. Om 28 minutter vil Jordin Sparks “No air” vekke meg igjen slik at jeg kan rekke å hoppe i dusjen og legge bøkene i veska før mamma kjører meg til skolen.. Men det er ikke Jordin som vekker meg igjen. Det er stemmen til mamma! “Jeg kan ikke kjøre dere idag. Jeg har ikke vinterdekk.” Vinterdekk?!?! Det betyr jo bare en ting. Årets første snø har falt!(!)
Øynene hadde ikke problemer med å lukke seg opp idag nei. Jeg måtte jo se hvor mye snø det var snakk om! Med lyset av, står jeg ved vinduet og ser ut på jordet som er dekket med et hvitt laken. Det er fint å se på. Det hvite jordet, den blåfargede skumringen og snøfnuggene som lyser opp i det de treffer lyset fra lykten i veikanten.. Fra stua kan jeg høre “God morgen Norge” på tv’n og skjeen til mamma som treffer koppen når hun rører i teen sin. Egentlig et veldig koselig øyeblikk! Fikk meg til å tenke tilbake på tiden da vi var små og mamma hadde fri fra jobben hver onsdag. Da var hver onsdagsmorgen fylt med den samme “blåskumringen”, snøen dalte og la seg på bakken ute, mens Marlene, Charlotte og jeg satt godt plassert i sofaen og så på “Snøbarna” på tv’n med en te- eller kakaokopp i hendene, før vi gikk sammen gjennom snømengdene til skolen. Det var tider det..!
Men tilbake fra drømmeland og mimringen! Mine første ord denne dagen var ikke “God morgen”, men “Stakkars Hanne! -Hun har oppkjøring idag!”
Snøen dalte fortsatt ned når jeg kom ut av dusjen, men nå hadde det lagt seg på veien også. Nok en gang tenkte jeg på Hanne..(Legger til at hun klarte det! -Selvfølgelig!:)
Det ble ikke noe koselig stund med “God morgen Norge” og tekoppen denne gangen. For som alltid brukte jeg laaang tid i dusjen, så jeg måtte bare kaste på meg klærne og legge bøkene i veska før jeg løp til bussen som gikk 07.16.
Første trinnet utenfor trappa.. Snøen var kram og hadde ikke stoppet å falle ned som små bomullsdotter fra himmelen. Jeg rakk ihvertfall bussen.. Jeg sto lenge å ventet.. Bomullsdottene la seg og dannet en egen hvit genser utenpå den sorte dunjakka mi! Det var mye jeg hadde glemt, som jeg kom på mens jeg sto der og ventet. Hvor kaldt det blir på fingrene mens du står å skriver melding, eller hvor stivt håret blir når du går ut med det vått.. Huff! Hvor ble det av de koselige stundene jeg så tilbake på for en time siden?
Da bussen omsider kom, sto det “Ås vgs” og ikke “Sværsvann -om Ski bussterminal”. Siden jeg skulle til Ås vgs gjorde ikke det meg noe, men hvor ble det av 905-bussen som skulle frakte alle de andre passasjerene(inkludert Charlotte) som sto og ventet, til ski? Den var jo allerede 12 minutter for sen! Den hyggelige bussjåføren fortalte oss at den andre bussen sto fast i grøfta på Vinterbro, så bussen kom nok ikke i nærmeste fremtid. Helbom av “Ruter#”! Det har vært varslet om snøvær hele den siste uken. Hvordan klarer de da å ikke være forbredt på glatte veier?!
Forsinket men ikke for sent, kom jeg meg på skolen. Når jeg gikk ut av bussen hadde det sluttet å snø. “Jadda! Nå snakker viii!” 
På skolen merket jeg ikke mye til været ute. Satt bare inne og hadde skrivedag i norsk. Men da jeg skulle hjem igjen fikk jeg på ny oppleve hva det vil si å gå ute på vinteren.. Langs fortauet kunne man igjen se hvor hunder og katter hadde markert seg, snøballene streifet hodet da guttene i førsteklasse hadde det gøy med hverandre, og bakken og trærne som igår var grønne, hadde blitt hvitt.
Da jeg kom frem til togstasjonen var selvfølgelig også toget forsinket.. 8 minutter.. Men denne gangen var det ikke så kjipt å stå ute i kulden. Synet av 2 små gutter på kanskje 4-5 år, fikk meg til å glemme alt annet. Jeg trur nok jeg smilte litt for meg selv der jeg sto og så på at de løp rundt og lo høyt mens de lette etter ledige snøflekker slik at de kunne lage snøengler.
Her skulle jeg skulle egentlig skrive hvor mye jeg misliker snøen, men når jeg nå sitter her på rommet mitt med joggebuksa på, har pleddet rundt meg og ser ut av vinduet at det igjen har begynt å falle små bomullsdotter ned fra himmelen.. Da finner jeg ingenting som er så veldig negativt lengre..
Hmm.. Bomullsdottene er større og kommer tettere nå en istad:)
