På søndag er det første påskedag. Så tidlig som i år 325 ble det bestemt at denne dagen skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Den norske kirke forholder seg fortsatt til dette, og derfor varierer det fra år til år når vi feirer påske.

Dette får meg til å lure på en ting.. Feirer vi egentlig påske lenger, eller er det bare nok en unnskyldning for å få et avbrekk fra hverdagens utfordringer?

På barneskolen gikk vi alltid gjennom påskens bakgrunn flere uker før den faktisk var her. Det ble holdt påskeverksteder og gule kyllinger ble laget i hytt-og-pine (Noen generelt styggere enn andre) Falske eller ei, smilte alltid foreldrene våre fint og fortalte oss hvor flinke vi hadde vært. Men jeg kan faktisk ikke huske at vi noen gang ble fortalt hjemme hvorfor vi egentlig feirer påske.. Spørsmålet kom selvfølgelig hver gang påskeegget ble funnet etter at de hadde gjemt det under trappa på hytta, eller under kanoen ved brygga; ”Hvorfor feirer vi påske da?”

Jeg husker hvordan det var om-og-gjøre å være den som stolt kunne fortelle om det man hadde lært av frøken flere uker tidligere. Kom en av søstrene mine meg i forkjøpet var det gøy fortelle litt om hver eneste dag ila påskeuka! Hvem liker vel ikke å brife litt når man endelig får spørsmål om et tema man kan masse om?! Palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og 1.-og 2. påskedag.. Det ble nærmest holdt et foredrag på flere minutter om hva som skjedde på hver enkelt dag..

Det var kun to personer som fortsatte og fortelle oss mer om påsken, når vi først var i gang.. Det var selvfølgelig besteforeldrene! Dette er nok et lite bevis på at samfunnet har forandret syn på forskjellige tradisjoner opp gjennom generasjonene. Er man på besøk hos besteforeldrene sine i påsken (I hvert fall mine) vil man kunne se at påskepynten er bilder av Jesus siste måltid med disiplene sine og andre liknende ting. Ser man på foreldrene våre eller vår egen pynt er det kun kyllinger og egg.. –om det i det hele tatt er pyntet til påske..!

Palmesøndag tenker ikke jeg noe over når den er her.. Mandag, tirsdag og onsdag må jeg på jobb.. Men, når torsdagen kommer, hva tenker jeg egentlig da? Jo, jeg tenker at nå er det ENDELIG fri noen dager! Er det noen som i det hele tatt tenker over hva som er spesielt med skjærtorsdag? Jeg er bombe sikker på at om du spør en under 70 år på gata, vil svaret være at det er dagen da alle harry nordmenn drikker seg drita og ødelegger Strømstad i Sverige! (Forøvrig relativt FLAUT!)      Langfredag håper vi bare skal leve opp til navnet sitt og være en ”treig dag”, slik at vi bare kan nyte en av fridagene våre.. Påskeaften er det på’n igjen med 6,5 timer jobb og slit (Så mye for fredagsfylla..) Er det ikke denne dagen vi egentlig burde få fri på? Herifra og ut påsken ser jeg egentlig på som en helt vanlig helg. Søndag og mandag fri.. Vi takker pent for at den tregeste arbeidsdagen blir gjort om til fridag:)

Jeg velger å konkludere med at vi i Norge sakte men sikkert mister grunnlaget for påskefeiringen.. Men kommer da mine barn og barnebarn til å vokse opp med påskeferie, eller blir det kun en ”vårferie” på lik linje som høst- og vinterferien?

Time will tell.. –Visst ikke 2012 blir dommedagen da, så klart!

Jeg mener selvfølgelig ikke de fæle sykdommene som tar knekken på folk og menneskene rundt! Det jeg mener er infulensa og omgangs-syken.. Sykdommene som gjør at du må holde deg hjemme og i senga frem til du blir frisk, slik at du ikke smitter noen andre!                                                                                                                                                                                 Eller i mine øyne; sykdommene som gir deg en dag kun fylt med te-drikking og slapphet mens alle de patetiske såpeseriene ramler inn på tv-skjermen foran deg, en etter en.. Ingenting slår en dag med dramaet til familien Horten og Brady i Salem (“I gode og onde dager”) Eller hva med en dose mote- og familietragedier hos The Forrester’s? (“Glamour”) Et litt roligere alternativ kan var det søte, men hektiske livet i Summer Bay.. (“Home and Away”)

Uansett hvor irriterende og dårlig jeg mener disse seriene er, er det fortsatt noe som får meg til å slå over på kanalene med en gang klokken slår 12.30, 13.20 og 15.30.    Jeg er syk, alternativene er å sove eller å se på Tv-shop.. Valget er ikke så vanskelig da nei! (om jeg ikke er trøtt da selvfølgelig..)

Tro det eller ei, men jeg vil faktisk heller være på jobb enn å ligge langflat i sofaen med tragedier etter tragedier på skjermen foran meg..! Men uten å kunne sette fingeren på det, er det også noe som gjør det greit å være syk en skjelden gang iblant.. -Kan det være at man får med seg en episode til av seriene man så på forrige gang man lå der i sofakroken med go’puta og teppet.. ?

De som ønsker å sole seg gjør det, enten det på stranden eller i solarium.

De som jobber gjør det, enten det er inne på et kontor eller ute uansett værforhold.

Andre velger å tilbringe ferien sin enten i senga eller foran pc’n eller tv’n.. Ingen skal hindre dem i det. –Det er jo sommerferie!

Likevel er det noen ting ved sommerferien (som med andre ferier) som faktisk skaper mer stress enn det vi opplever under vanlige dager ellers i året.. Slik er det i hvert fall for en som er livredd for å fly!

Jeg gledet meg som en liten unge på julaften til å komme meg bort fra det samme kjedelige livet på Østlandet, nærmere bestemt Follo. I år skulle turen gå til Melbu i Nord. Der skulle jeg leve i ti dager på en hybel med Vibeke. Vi skulle gå i fjellet og vi skulle spille masse fotball med fetterne og brødrene hennes. Vi skulle drikke oss sanseløse hver kveld og vi skulle sove til langt utpå dagen..

Livet skulle rett og slett bare nytes i ti dager!!!

Men neida, årets høyeste puls på Henriette ble ikke målt da hun løp inn gode tider på cooper’n, eller da hun måtte løpe for livet for å rekke siste toget hjem fra byen.. Den ble derimot målt mens hun ruslet mot gaten der flyet skulle ta av på Gardermoen!

Like mye forbereder jeg meg på å skulle fly flere tusen meter opp i lufta hver gang. Og like jævlig er det hver gang jeg nærmer meg take-off..

Det å fly høyt er for så vidt greit så lenge man ikke ser ut av vinduet, men det å skulle opp og ikke minst ned (på en trygg måte) DET er ekkelt! Oppover merker man at kroppen presses inn i setet. Ikke nok med det, men hva er vitsen med at for å komme lengre opp må de noen ”stup” nedover også..?! Ja i mine øyne så er det faktisk snakk om å stupe! Følelsen av å sitte på et fly som tar av kan sammenlignes med følelsen av å bli dyttet utenfor 7’meteren i Badeparken..! Du har null kontroll og må bare satse på at du treffer vannet riktig. På flyet har du heller null kontroll, og man på satse på at piloten klarer å styre flyet riktig..

Jeg får ofte høre at det er tryggere å fly enn å kjøre bil.. Ja, OK! Men når det først skjer noe med et fly vet man hva som kommer til å skje! Er du ”heldig” svimer du av før innvolvene eksploderer.. (litt dramatisk må jeg jo få det til å bli selv også..) En ting er sikkert; med en slik fallhøyde har du nubb-sjangs til å overleve..!

Stakkars Vibeke mistet alt av blodomløp i hånda si.. På vei opp klarte jeg å presse neglene inn i hånda slik at hun fikk overfladiske ”kutt”, mens jeg på vei ned klarte å kontrollere meg slik at hun kun fikk most alle blodårer inni hånden med fingrene mine. Fingrene hennes ble blå kan man trygt si..

Nei, det er ikke noe deilig å fly! En stor og tung dings som klarer å overgå tyngdekraften.. Utrolig at det ikke skjer flere ulykker (selv om jeg vil tørre å påstå at det har vært litt vel mange flystyrter i det siste!?!)

Likevel er det noe som gjør at jeg tør å sette meg inn i det jeg ser på som et monster.. Det er noe som får meg til å ha trua på at tyngdekraften ikke skal vinne kampen over den svære dingsen..

 (Rart jeg forelsket meg i stedet? … Nei!)

 - Følelsen av å være på ferie og at alt man ”bærer på skuldrene” bare slipper taket!

Det er da man gjerne ikke skal tenke på hvordan man kommer seg hjem om ti dager..

Anlegget er dritbra! Vanen er en typisk russevan! En skikkelig amerikaner! Gutta som viser oss bilen forteller hvor fantastisk bra bilen er. Den eneste ulempen er at den er litt vanskelig å få start på med en gang, men at det hjelper med litt startgass. Jaja, tenker vi. Det har vi tid til å fikse. Er jo tross alt et helt år til vi skal ut og rulle! Vi bestemmer oss for å gjennomføre kjøpet etter en grovsjekk av foreldre. Men først får vi en liten prøvetur til nabogården. Anlegget dunker, motoren durer og pulsen på alle jentene stiger til det ubeskrivelige. Pennen er fremme, og signaturen på papiret sier at Henriette Skråning Haugan står som ny eier av bilen f.o.m 15. juni 2008.

Bilen er i boks og forventningene til russetiden er skyhøye! Ingen av oss klarer å vente til vi kan begynne å fikse på bilen når våren kommer. Helgene vies til van-arbeid, etter skolen styres skuta til van-arbeidet og ikke minst benyttes påskeferien til å shine opp alt slik at det kun er EU-godkjenningen som gjenstår før alkoholen og ubrukeligheten kan slå til 24. april.

Tirsdag 14. april er dagen vi får fraktet vanen vår til Oslo slik at de siste feilene kan fikses på, og bilen endelig kan benyttes som et fremkomstmiddel. Viking frakter den for oss, fordi plusskabelen til batteriet har smeltet opp i automatgir-kassa. Dette problemet blir fikset hos mekanikeren i Oslo, men det er også da smellet kommer! -Bilen dere betalte 45 000 kroner for +div. kostnader er ikke verdt mer enn toppen 5000,- Bilen har så store skader over alt, at det må spyttes ut over 30 000,- om alt skal repareres og bilen skal bli godkjent.. Helmaks Egon!

Nå sitter vi her med en kontrakt som er dynket i øl, noe som gjør den umulig å lese. (Lås rom og skuffer før klassefester..) Heldigvis har vi fått en kopi av kopien. Den forrige eieren har krysset av på et det kun er bremsene det er noe galt med.. -dessverre er ikke det tilfelle.. Det positive er at vi sitter med en mekaniker som kan påvise at skadene er kommet fra de forrige eierene. I senere tid har gutta selv innrømmet div. feil, og vi står ganske så sterkt i denne saken. Vi kan rett og slett kreve tilbake pengene mot at de får tilbake skraphaugen!! GOOD SHIT!

Meeen.. Forhåpninger er jeg en god kjenning av, dessverre er nedturen derpå en jeg har opplevd å bli enda bedre kjent med..! Så nå tør jeg ikke håpe på noe som helst før pengene er tilbake på konto og bilen er ute av vår verden for godt!

Yes da! Vi har klart å kjøpe katta i sekken.. Noen kaller det uhell, Hanne og Henriette kaller det dårlig karma! -EVIG dårlig karma!!!

Forrige uke var vi på ekskusjon med klassen til Akershusfestning i Oslo. Været var helt utrolig, og når jeg tenker etter var også humøret på topp! Noen mener kanskje grunnen til dette var fordi vi slapp en vanlig skoledag med kjipe fag. Og ja, kanskje var det noe av grunnen, Men da jeg idag satt i solkroken med kaffekoppen i hendene og med klemfm på øret merket jeg at humøret automatisk ble bedre. Ganske likt den gleden som strømmet gjennom meg forrige uke da jeg gikk langs Aker Brygge med Stine og Linda før vi satte oss ned og tok en kaffekopp.

Det som i går var en stort must å få unnagjort blir til en bagatell som kan fiksen imorgen, angsten etter å måtte få tak i penger til regningen som skal betales innen imorgen minskes. Alle verdens problemer blir rett og slett bare borte..

Så nå forstår jeg hvorfor de som alltid har et smil på lur blir kalt solstråler! De får jo også folk i godt humør, på samme måte som ordentlige solstråler!

Men når man gjør noe for andre og hensikten er å gjøre dem glad, har responsen man får tilbake mye å si! Kanskje har man sett for seg hvordan responsen blir, men den blir enda bedre enn forventet. Eller kanskje man ikke har tenkt noe over det, og blir overrasket. Uansett gir det en følelse ganske så lik seiers følelsen!

Noen vil kanskje mene at det å være glad på andre sine vegne er det samme. Men spør du meg er det ikke det i det hele tatt! Begge tilfeller gjør en selvfølgelig glad, bare ikke på samme måte.. Om noen man kjenner godt gifter seg, er man ikke personlig «ansvarlig» for det (om man ikke er den som spleiset dem i utgangspunktet da selvfølgelig..) Men om man for eksempel gir en gave med et internt innhold som blir godt mottatt ( Ja T, det kan være jeg mener din gave nå;) ) og får en god respons på det, da vet man med seg selv at den gleden er det man selv som står «ansvarlig» for!

Det gir noe ekstra..

Fire dager i året kan man søke om studiedag for å gjøre ferdig skolearbeid i tide. Men for at dette skal gå er det viktig at man ikke har for høyt fravær fra før, for da blir søknaden avvist! Selv har jeg vært offer for en slik avvisning. Grunnen: For høyt fravær.. Grunnen til fraværet: Sykdom i en lenger periode..

Burde det ikke da være at jeg faktisk har større rett på en såkalt studiedag? Jeg har jo faktisk vært syk, og kan ikke noe for at jeg henger etter i noen av fagene! Jeg kunne virkelig trengt en slik studiedag!

Med 2 store innleveringer, et særemne, en prøve og en eksamen på 1 uke ser jeg virkelig behovet for det!

Mandag må jeg jobbe med særemne, tirsdag må jeg jobbe med særemne og lese til eksamen, onsdag må jeg gjøre oppgaven treningslære som skal leveres på torsdag, torsdag leverer jeg oppgaven og finpusser særemne, fredag skal særemne leveres, hele helgen går til å gjøre oppgaven i Idrett og Samfunn som skal leveres på mandag.. Endelig har jeg litt til å lese ordentlig på Treningslære som jeg har eksamen i på onsdag, og etter den må det pugges hardt på Den nye imperialismen i Historie som jeg får i prøven på torsdag.. Ikke mye tid til håndball EM og et sosialt liv denne uken nei..!

Selvom jeg har mandag og tirsdag på å øve til eksamen betyr ikke det at jeg har hele dagen. Vanlig skole må jeg jo ha fra 0800 til 1530 begge dagene uansett.. Er jeg dømt til å stryke? -igjen..

Så.. Hva med de som faktisk får denne studiedagsøknaden godkjent? Står de opp tidlig for å jobbe med skolearbeid? Jeg gjetter på at svaret i de fleste tilfeller blir nei! 4 studiedager i året betyr for mange 4 ekstra fridager. Til tross for at det står på søknaden at det må leveres et skriftlig arbeid fra disse dagene, skjer det aldri at noen lærere ber om dette.. -Til glede for elevene som bruker dagene til å få seg ekstra søvn og fri til å gjøre de tingene man mye heller skulle gjort enn å sitte på skolebenken hver dag!

Jeg som faktisk har behov for en hel dag der jeg gjør det jeg må for å kunne levere 100% av skolearbeidet.. Hva skal jeg gjøre? Skulke en vanlig skoledag for å få det til? Gjør jeg det får jeg fortsatt like mye fraværsprosent som jeg hadde fått ved en studiedag. Den eneste forskjellen er at jeg vil ha en ekstra dag jeg må kunne forklare fraværet mitt på ved videre utdannelse etter videregående.. -Om jeg i det hele tatt står i alle fagene da selvfølgelig..

Nei! Jeg får gjøre mitt beste, velge å være usosial, miste EM og ikke ha noe spennende liv den kommende uken slik at jeg heller får levert noe istedenfor ingenting. 60-70% gir et bedre resultat enn ingenting!

Verken lørdag eller søndag ga meg noen forvarsler om at jeg mandag 24. november kom til å oppleve nok en «deppe- dag»

Lørdagen gikk i å passe hunder. En som vil leke hele tiden og en annen som vil leke når det passer henne. Slitsomt! Søndag var det håndballkamp som sto på timeplanen. En kamp med mye fart og kontringer. Morsomt, men også slitsomt! Etter kampen var det en forsmak på julen med pinnekjøtt, før forberedelsene til nynorsk tentamen sto i fokus! Slitsom er kanskje ikke ordet, men fortvilelsen over at man neste dag må konsentrere på en ting, sammenhengende i flere timer tar på litt. Må jo alltid være forberedt!

I ettertid ser man en sammenheng av helgen som skulle kreve mye av tankene mine på mandagen. Alle «aktivitetene» kunne beskrives med et felles ord; Slitsomt! Kan det da være derfor deppe-dagen kom nettopp på mandagen? Kanskje var hjernen sliten og kunne egentlig trengt en fridag med kun søvn og sofakos istedenfor en dag med nynorsk og fagstoff..

Man finner nok aldri noe riktig svar på hvorfor vi en gang iblant opplever nedtursdager, men en ting jeg har lært av slike dager er at man må passe på å holde seg utenfor diskusjoner og annet som kan senke selvtilliten ved litt motstand. Jeg oppfordrer ikke noen til å sette seg for seg selv bakerst i bussen eller i klasserommet, men inkluder heller deg selv i det morsomme som skjer rundt deg! Du får automatisk tankene over på noe annet enn alt det negative du går å tenker på..

]]> http://hsh90.wordpress.com/2008/11/25/nedtursdager/feed/ 3 hsh90 http://hsh90.wordpress.com/2008/11/11/frav%c3%a6r-latskap-eller-skolelei/ http://hsh90.wordpress.com/2008/11/11/frav%c3%a6r-latskap-eller-skolelei/#comments Tue, 11 Nov 2008 23:25:58 +0000 Henriette Skråning http://hsh90.wordpress.com/?p=55 ]]> Tallet øker.. Skolearena har bedre oversikt over skolegangen min enn det jeg selv har! En gang iblant må jeg inn og se etter.. Den ene dagen er det 0 dager og 0 timer. En uke senere, 0 dager og 4 timer. Hvor var jeg de 4 timene? Hjemme i senga! -Jeg forsov meg visst den ene dagen. Jaja, det gjør da alle en gang i blant!

2 måneder senere er jeg plutselig oppe i 4 dager og 5 timer.. Hvor var jeg så disse dagene og den ene timen som er lagt på? Jeg kan da neppe ha forsovet meg uten å stå opp 4 dager og 1 time?! På skolearena kan man også se etter hvilke dager det er snakk om. -Jeg må jo ta en titt for å finne ut nøyaktig hva årsaken kan være.. To av dagene er på fredager, mens de to andre er mandager! Neimen ser man det ja! Allerede nå har visst ordet «skolelei» dukket opp i panna mi..

Hva er egentlig grunnen til at så mange elever har så høyt fravær som de har? Lærerne sier selvfølgelig latskap, foreldrene påstår vi sitter for lenge oppe på kvelden.. Joa, vi burde kanskje legge oss litt tidligere noen ganger, men at vi er late? Det er vel den dummeste påstanden her! Jeg er 100% sikker på at om man hadde spurt en gjeng med 100 elever hvorfor fraværprosenten er så høy, ville 90 av dem eller flere brukt ordet skolelei! Så til dere som påstår at dagens elever i den videregående skolen er late: Tenk to ganger før dere snakker!

Selv går jeg mitt siste år på idrettslinja. Det betyr at jeg som mange andre er i aktivitet opptil flere ganger om dagen! Og fraværet mitt er ikke akkurat til å skryte av det heller.. Nok dager, og enda flere timer er det «skolearena» viser meg hver gang jeg er inne for å se etter. Og nei! Jeg er ikke stolt av det! Jeg vet at jeg risikerer å ikke komme inn på skolen jeg ønsker til høsten. Likevel er det noe som får meg til å skru av vekkeklokka når den ringer klokken 6 om morgenene.. Tanken på at lærerne skal kaste rundt seg med anmerkninger bare fordi de tror at du har gjort noe du egentlig ikke har gjort, tanken på leksene du garantert kommer til å få til neste dag og ikke minst tanken på alt det andre du kunne brukt dagen din på istedenfor å sitte på skolen og lære noe du garantert ikke kommer til å huske til neste prøve uansett..

Jeg skjønner at folk dropper ut av skolen! Med opp til 36 timer i uka på skolebenken kan det bli for mye for ungdom. Problemet er at alt man lærer på skolen bare blir enda vanskeligere/verre å huske når man har kommet til stadiet at man er skolelei. Hvem får utbytte av det tilslutt? INGEN!

Så, hva kan egentlig gjøres for at fraværet i den norske videregående skole skal reduseres? Jeg foreslår en ekstra fridag i ny og ne! Det er kanskje ikke så rart at elevene skulker dager og timer en gang iblant, når de faktisk sitter på skolebenken fra 08:00-15:30 hver eneste dag! Ingen lærere tar hensyn til hvor mye andre lærere gir av lekser, så de bøtter på så mye de kan. Holder det da virkelig med kun 2 dager fri? Tviler..!

]]> http://hsh90.wordpress.com/2008/11/11/frav%c3%a6r-latskap-eller-skolelei/feed/ 0 hsh90 Skolelei http://hsh90.wordpress.com/2008/10/24/sma-og-store-gleder/ http://hsh90.wordpress.com/2008/10/24/sma-og-store-gleder/#comments Fri, 24 Oct 2008 12:51:03 +0000 Henriette Skråning http://hsh90.wordpress.com/?p=40 ]]> Det er mye som varmer, men enda mer som gleder! Dagliglivet består av små gleder, mens det en gang iblant eller oftere dukker opp store gleder. Men hvorfor skal det være lettere å le av de små gledene på etterskudd, mens man kan bli triste av de store gledene? Burde det ikke vært slik at de små gledene er så små at de lett kan glemmes, og at de store gledene er noe man kan se tilbake på og le mens man ser for seg episoden en gang til? Jeg tror at grunnen til at vi kan finne på å bli triste av de store gledene, er nettopp fordi vi ser tilbake på episoden. I noen tilfeller er det mange flere episoder også. Savnet etter denne eller disse episodene.. De store gledene er som regel de beste. Og bare tanken på at akkurat den gleden kanskje ikke skal oppleves igjen, kan være litt trist å tenke på for mange..

Livet burde kanskje bestått av flere små gleder!? Hadde det vært lettere å glemme de store gledene da? Jeg svarer: Nei! Hensikten med de små gledene, er nok for å piffe opp de grå dagene vi alle må igjennom en eller annen gang! Det kan være en morsom kommentar som blir sagt midt under en prøve i kjemi, en liten hilsen fra ledelsen på jobben om du har gjort et flott arbeid, en klem av en venns venn i begravelsen til en du er glad i, eller det kan være å møte en gammel venn på bussen en helt vanlig arbeidsdag.. Små gleder kan være så mangt! Bare å vite at det er noen som er glad i deg, er en glede!

 Man hører ofte i taler at “det er en stor glede for meg å ønske dere alle velkommen!” -er det bare noe taleren sier fordi det står i “hvordan bli en god taler”, eller mener han/hun det? For meg er en stor glede noe som ikke skjer mer enn en gang. Første gangen man blir satt i startrekka på laget. Selvfølgelig er det stort neste gang også, men ingenting slår gleden du føler første gangen.. Om man har gått lenge å ventet på og gledet seg til at noe spesielt skal skje, er gleden stor når det faktisk skjer! Feks. å skulle se kjæresten sin igjen etter et langt opphold, å dra på en konsert med favorittbandet eller bare skulle hjem til egen seng etter en klassetur i nordmarka.

Jeg mener at de små gledene og de store gledene bygger på hverandre! Hadde det ikke vært for de små gledene man føler når man mestrer forskjellige øvelser på treninger, hadde nok heller aldri den store gleden av å bli tatt ut i startrekka kommet.. De små gledene gir motivasjon til å fortsette å prøve på andre utforinger, slik at man tilslutt kan føle den store gleden av å høre navnet sitt på lista blant hvem som starter!

Ingen har noe rett svar på hva som er glede, men alle har sine egene grenser for hva de selv ser på som en liten eller en stor glede. Så hva er mine definisjoner på glede?

• Stor glede er brusen jeg føler inni meg når noe overraskende, utforutsigbart eller noe jeg har ventet lenge på skjer!
• Smågleder er varmen jeg føler inni meg når noe mestres, ved ros/kompliment og andre ting som får meg til å smile utenpå, eller inni meg i hverdagen!